Våren er tiden for å fiske sjøørret!

Gjennom høsten og vinteren har sjøørreten vært oppe i elvene og gytt og nå kommer de ut av elvene, så nå er tiden for å fiske sjøørret! Noen slipper seg ned allerede i november/desember mens andre igjen har sluppet seg ned nå i mars. Nå skal sjøørreten ut og spise og gjøre seg fete igjen til neste runde med gyting. Man kan selvsagt komme borti noe tynn fisk på denne tiden hvis man er på sjøørretfiske, men hovedsesongen nå er på våren når de trekker inn grunnere og skal etter hvert opp i elvene igjen for å gyte. Men du kan også komme borti noen skikkelig feite sjøørreter som er overspringere og har dermed allerede gått en stund ute i sjøen og spist seg fete.

Man kan fiske sjøørret både på strendene og i fjordene og du kan finne mange gode sjøørretspoter begge plassene. I fjordene er det viktig å tenke på steder der det er strøm og mye mat på gang, og husk også at det er fredning mange steder i fjordene der det er lakseførende vassdrag. Akkurat hvor fredningene går varierer jo litt fra fylke til fylke, og det kan man lese mer om på nettsidene til Miljødirektoratet eller Fylkesmannen i det aktuelle fylket.

Men strender, hvorfor akkurat strender for sjøørretfiske?

Jo, det er ofte gode sjøørretbekker og -elver i nærheten av strendene. For eksempel her på Jæren i nærheten av oss har vi mange elver og bekker, og faktisk svært mange bra elver og bekker med god bestand av sjøørret. Der går da sjøørreten og jakter langs tangbeltet, i bukter, 

mellom rullesteiner og langs svaberg etter tanglopper, reker, brisling og tobis – og da gjerne midt på den kritthvite stranda. Det er nemlig der tobisen holder seg. Børstemark er også en velkjent rett på menyen til sjøørreten, men disse ligger gjerne mer på mørkere og mer mudrete bunn og leopardbunn. Du kan altså finne mye fin sjøørret på rene sandstrender uten vegetasjon, og trenger altså ikke lete etter disse leopardbunnene slik det har vært skrevet så mye om før.

Du kan selvsagt plassere deg midt på stranda og starte sjøørretfiskingen der, men det kan være nyttig å ta i betraktning både strømmer, været, vindretning og hvordan sjøen er generelt. Gå gjerne opp på et høydepunkt på stranda før du starter fisket, enten en sanddyne eller en annen naturlig høyde, slik at du får et godt overblikk. Da vil du kunne se hvor det er grunt og hvor bølgene bryter raskere lenger ute, samt hvor det er dype renner som går langt inn til strandkanten – 

og da gjerne helst med sørlige strømmer. Og det er ofte akkurat i de dype rennene at sjøørreten går og vandrer helt inn mot land, for det er nemlig der tobisstimene også oppholder seg. Optimalt sett bør temperaturen i vannet bikke over 5-6 grader for at sjøørreten starter sin aktivitet, så vent gjerne til vinteren har sluppet såpass tak før du starter sjøørretsesongen.

Hvilken sene behøver du for sjøørretfiske?

Enten du fisker på strendene eller i fjordene så ville vi gått for såkalt braid sene. Mange kaller det også trådsene eller multifilament og er en svært sterk sene som gir ekstra lange kast om du har spolt godt nok med sene på snella di. Denne type sene tåler riktignok litt mindre om man kommer borti stein og slikt, og du kan eventuelt gjerne ha en meter eller to med fortom av mono sene for å redusere risikoen for at drømmesjøørreten din forsvinner bak en rullestein og er borte. Likevel, det er en sterk sene som ikke strekker seg nevneverdig, og med en slik sene får man en god direkte kontakt med sjøørreten. Vi anbefaler å bruke tykkelse 0,15 mm eller 0,19 mm, men om du fisker med agn der du gjerne har et tyngre lodd som skal kastes, så pleier vi gjerne å bruke 0,23 mm eller noe større.

Hva slukvalg angår, så er det selvsagt mange varianter og alle har sine favoritter, men til strandfiske etter sjøørret så ville vi gått for en sluk som imiterer tobis eller brisling, og da gjerne i størrelse rundt 20 til 25 gram. Savage Gear Sandeel er i så måte en veldig bra sluk til sjøørreten. Danskene bruker disse mye i sitt sjøørretfiske, men også nordmenn har begynt å få øynene opp for denne. Ellers er den gode, gamle Møresilda en favoritt hos mange, da gjerne i 22 gram med sølv og svart rygg. De klassiske sjøørretslukene til Jensen Tobis er også en klar vinner for mange på sjøørretfiske. I tillegg er Hansen Pilgrim en god sluk til sjøørretfiske. Likevel, det er ofte vel så viktig å variere en del slik at man får prøvd litt forskjellig om sjøørreten ikke biter med en gang.

Når man fisker inne i fjordene har det gjerne litt mer med årstid å gjøre. Du kan gjerne bruke en helt blank sluk eller de samme som man bruker på strendene, men gå gjerne litt ned i gram da – kanskje ned til 12 til 18 gram. Da er også farger litt mer avgjørende; på høst og vår så er det gjerne rosa og lilla sluker som er gode, mens det på vinteren ofte er hvitt og oransje som gjelder. På sommerstid da det gjerne er litt varmere i vannet er det blått og svart som er bra. Vi opplever ofte med sjøørreten at den er ganske selektiv med fargene og at man derfor må velge de rette fargene på de rette årstidene.

Når det gjelder agnfiske etter sjøørret så er det kanskje en mer behagelig og stillestående type sjøørretfiske. Her kan det være en fordel å bruke en såkalt Down-and-out-link-hempe der man fester loddet på i selve kastet. På denne måten blir loddet festet til kroken slik at dette sitter sammen når du skal kaste ut. Når at er samlet får du en renere bue i kastet samt at kaster blir lenger i stedet for at alt flagrer i lufta under kastet. Når dette da treffer vannoverflaten eller bunn vil dette løsne opp slik at loddet blir liggende i ro mens kroken med agnet plasserer seg i vannet og vibrerer der du vil det skal være. Husk gjerne å få med en lengre avstand ned til loddet enn til agnkroken slik at agnet har en sjanse til å være løftet litt opp fra bunn hvor det kan bevege seg godt i vannstrømmene. En halv meter ned til loddet og maks halvparten til agnkroken er en grei tommelfingerregel.

Når det gjelder krokstørrelse kjører vi som regel kroker i størrelse 1 til agnfiske etter sjøørret. Den er ganske stor i kjeften slik at den kan sluke det meste, og i tillegg skal du ha mulighet til å tre agnet godt innpå kroken. Derfor er det greit å ha litt størrelse på kroken.

Hvilket lodd du bruker avhenger jo av hva slags stang du har. Har du en karpestang som tåler vanvittig mye, da gjerne opp til 150 eller 300 gram, så kan man selvsagt fyre på litt av loddvekt, mens de fleste fisker gjerne med en mer tradisjonell haspelstang. Har du en stang som tåler 14 til 50 gram eller 20 til 60 gram, så kan du gjerne gå opp til 60-70 grams lodd. Gå gjerne helt i øvre sjiktet på vektgrensa på fiskestanga di, og ikke vær redd for å gå et lite hakk over grensa. Vær da gjerne noe varsom i selve kastet, men det er jo som oftest ikke så mange kastene man tar i løpet av en fiskeøkt med agnfiske etter sjøørret. Det er jo imidlertid heller ikke nødvendigvis om å gjøre å komme så langt ut, og sjøørreten kan ofte jakte helt langs land.

Hva selve agnet angår, så bruker man gjerne strimler av makrell, og da gjerne litt tynne strimler som imiterer tobis på strendene. Det er også mulig å få kjøpt tobis og hvis du får tak i det er det gull verdt å bruke det. I tillegg bruker man da gjerne en agnstrikk/agntråd og fester tobisen eller makrellstrimmelen med slik at den sitter godt på kroken. Makrellstrimmelen sitter ofte bedre enn tobisen ettersom skinnet til makrellen er hardere samt at kjøttet er fastere, mens tobisen er løsere og litt mer kremete. Ved sistnevnte er det derfor viktig å feste med agnstrikk eller tråd. For øvrig kan man bruke brisling som også er svært effektivt. Da trer du bare brislingen sikk-sakk gjennom ved hode og rygg med en agnstrikk/tråd rundt.

Enkelte spør oss ofte om hvor lenge et kast varer ved agnfiske etter sjøørret, men dette varierer selvsagt mye. Av og til er det slik at man kaster ut og har knapt satt stanga oppi røret før det smeller på en flott sjøørret, eller så kan det selvsagt gå lenge. Hvis det er helt dødt og ingenting skjer sveiver vi gjerne inn noen meter og lar agnet ligge på en ny plass. Er det ingen aktivitet etter en stund kan det være fornuftig å sveive det inn for å sjekke at agnet fortsatt er på plass og at det ikke har gått av i kastet.

For fluevalg ved sjøørretfiske med haspelutstyr er jiggyfluene ofte et godt valg, og fungerer bra ved for eksempel bombardafiske med haspelutstyr. I tillegg er oransje lopper bra, ctc-reker samt pattegris som er litt større. Noe som imiterer tobisen er bra hvis man er på stranda, og en jiggyflue i olivengrønn eller rosa/oransje/hvit eller gul/hvit kan gjøre susen. Det viktigste er ofte å se på mattilgangen der du er. Ser du kutlinger kan du gjerne sette på en jiggy og ser du mye lopper kan du hive på en loppeimitasjon. Sjøørreten går ofte i tangbeltet og spiser på forskjellige ting alt etter hva de får tak i, og da er det greit å imitere det som står på menyen til sjøørreten akkurat der du er.