Generelt sett, en haspelsnelle kan man få ned til 3-400,- for en som fungerer greit, men man kan også få en like stor, men med en formidabel kvalitet til bortimot 12-15.000,-. Man finner ikke haspelstenger til 15.000,-, men på haspelsnellefronten så går det faktisk såpass høyt på de dyreste. Og når man betaler såpass dyrt får man selvsagt også mer service på kjøpet. Kjøper man en Stella-snelle av den dyreste sorten så får man god og lang service på haspelsnellen. Du kan skifte bremsebelegg og andre deler. En annen 4-5000-snelle som har kjørt 100 lakser er gjerne utslitt og må byttes ut, og da er det ikke så mye mer å gjøre. De dyreste haspelsnellene kan gjerne vare livet ut om servicen har blitt benyttet godt. Da blir det en avveining om hva som er det mest økonomiske valget. Men en god haspelsnelle får man som regel for 2.000,- til 4.000,- i dagens marked.
Når det gjelder valget mellom haspelsnelle med frontbrems og haspelsnelle med bakbrems, så er det i stadig større grad kun frontbrems som gjelder. Bakbrems er gjerne for de mer spesialiserte surffiskerne. Om du går over størrelse 4000 på haspelsneller så er det nesten ingen som har bakbrems lenger. Problemet med bakbrems er at hele bremsesystemet da går gjennom hele haspelsnellen, og da er det mer som kan gå i stykker.
Ved frontbrems er det som regel brems rett på spolen på toppen, og dermed blir det automatisk mindre ting som kan gå i stykker. Man kan som regel stole mer på en haspelsnelle med frontbrems enn man kan med en med bakbrems. Det er som sagt svært få modeller som leveres med bakbrems lenger, men jo mindre haspelsnellene er jo mer finnes det.
På haspelsnellefronten får man litt det man betaler for. Jo mer penger man legger i det, jo mer bremsesystemer blir det som regel. En annen ting som kanskje er viktig å tenke på når det gjelder haspelsneller er jo hva slags kapasitet du ønsker å ha – hvor mye sene behøver du på haspelsnellen? Det er da viktig å få seg en haspelsnelle som er riktig for ditt bruk.
Det at spolen er full er viktig i forhold til kasteegenskapene til fiskestanga. Hvis du vet at du kun skal ha multifilament sene, så kjøper man gjerne en haspelsnelle som er tilpasset til dette slik at spolen blir full. Hvis du for eksempel spoler på 120 meter multifilament så er det jo knapt slik at du ser det på spolen, og da får man mer motstand når du kaster ut. Skal du ha 150 meter med 0,50 mm tradisjonell sene (såkalt mono) fordi du skal sitte ute i storlakselva med en markklyse, så må du ha en stor spole som rommer dette.
Det har jo gjerne også litt å si om man av og til er ute i båt og skal ned på litt dybder med haspelutstyret sitt, selv om man da gjerne bruker annen type utstyr på slikt. Da faller valget gjerne på en god multiplikatorsnelle i stedet. Og der henger vi i grunnen litt etter i Norge når det gjelder multiplikatorsneller i forhold til andre typer fiske. I Trøndelag ser vi det riktignok en del på laksefiske, men på Sør-Vestlandet brukes dette nesten ikke i det hele tatt. På haspelfronten har Seeberg riktignok kommet med jigg-serien sin og disse er beregnet på haspelfiske fra båt, og da trenger man gjerne litt senekapasitet til de største potensielle fangstene.