Prikkefanter og pappas lange bein…

Hva er det som er så gøy med tørrfluefiske etter ørret? Hvordan kan noen tilbringe timevis ved et vann og kun speide utover vannet uten å begynne fiskingen? Hva er den store sjarmen med dette spesielle ørretfiske? Og hva i alle dager er Daddy Long Legs?

Det enkle svaret er at dette er en utrolig givende type fiske! Det er spennende å få komme til et vann og kunne studere i ro og mak ørret som går og beiter og spiser selektivt. Og deretter kunne klare å finne ut hva ørreten faktisk beiter på og lure akkurat denne ørreten til å ta akkurat min flue.

Når vi fisker med flue etter ørret så har vi i grunnen tre typer fluefiske. Det ene er tørrfluefiske der du fisker med fluer som ligger oppå vannoverflaten. Så har du nymfefiske som da er insektstadiet der insektene lever i vannet og ørretfisket gjerne foregår med synkeline og fluer som går noe dypere ned i vannlagene. Og til slutt har du streamerfiske der du har relativt store fluer og fiskeimitasjoner. Ved streamerfiske er du i grunnen så nært opp til slukfiske at du nesten kan ta slukstanga fram i stedet.

Ved tørrfluefiske fisker du ved at flua bare ligger og driver av seg selv, det som vi kaller dead drift. Fisker du med streamer, så er det et aktivt fiske ved at du stadig trekker inn lina. Det gjør du også med nymfefiske som også er et aktivt fiske, men her er du gjerne ikke like aktiv som streamerfisket der du alltid skal ha fart på flua. På nymfefiske skal du gjerne bare ha litt fart, og så skal du la den dale litt fra tid til annen.

Men mange synes at det kjekkeste er å fiske med tørt på overflaten, og å gå og lete etter én ørret som du ser står på en plass og spiser jevnt og trutt. Så er det om å gjøre å få den ene ørreten til å ta, og jakten på akkurat den ene ørreten er ofte det som er mest spennende med tørrfluefiske.

Det å finne ut hvilke insekter som klekker i dag er en spennende del av dette fisket. Kanskje det er mygg, døgnfluer eller vårfluer? Og så må man finne nærmest mulig den arten som klekker ettersom det er mange forskjellige arter innen disse insektene.

Noen arter har selvsagt et veldig kort tidsvindu for når de klekker, og tidlig om våren, slik som i mars og april, er det tid for at myggen klekker. Da er det det vi fisker med. Deretter kommer døgnfluene litt ut gjennom april og mai, og så avsluttes gjerne sesongen med det som vi kaller Daddy Long Legs, libeller og vårflua. Libellefisket er gjerne det kjekkeste der insektet er relativt stort og hvor ørreten da tar ganske aggressivt når den skal ta flua. Da får du ofte tilfeller hvor hele ørreten kommer opp av vannet i en stor eksplosjon når den tar.

Tørrfluefiske etter ørret er ikke bare vårbetont, men det starter for fullt på våren, riktignok avhengig av været. Hvis vi har gode varmeperioder i slutten av april og starten av mai, så får vi en veldig god start på ørretfisket da. Og så varer det i grunnen helt til ut i september slik at du kan fiske hele sommerhalvåret.

Likevel, det er ofte slik at når du kommer litt ut på sommeren og det begynner å bli god temperatur i vannet, så blir det mye aktivitet på all ørreten og da får du ofte en del mindre ørret. Da er småfisken i full vigør og beiter. Hvis du starter tidlig i sesongen, ofte i mars/april, så har du større sjanse for å få den store ørreten hvis du har bra myggklekkinger.

For det mest optimale tørrfluefisket er man avhengig av så stille vann som mulig slik at det er lett å se, og aller helst skal det være helt stille. Du bør helst ha et vannspeil uten krusninger, og er det litt vind kan du heller gå i de vikene som er i le for vinden og se om det er aktivitet der. Det kan imidlertid godt være noe små krusninger på vannet, men de bør helst være så runde og myke at du fortsatt har en blank overflate og kan se vakene.

En del av utfordringen med dette fisket er jo selvsagt å finne stor ørret. Og da er det ofte et spørsmål om å komme seg ut i naturen og lete! Dra gjerne godt opp til fjells, gjerne over 3-400 meter over havet hvor du ofte har et svært bra insektliv.

Men hvordan ser man da om det er stor ørret? Hvis man sitter lenge og observerer ørretene før man begynner, slik man bør gjøre for å se at de går jevnt og vaker og hva de tar av insekter, så kan du ofte se hele fisken, i hvert fall på en klar dag med klart vann. Og de går gjerne bare en meter eller halvannen fra land. Da sitter man gjerne og gjemmer seg i busker og spotter en stund på fisken.

Når du fisker på en ørret som går og vaker slik så er den ofte svært skvetten. Hvis du da kaster for langt og får fortommen over der som ørreten står, så kan du fort skremme den. Dette er presisjonskasting og det er viktig å få flua til å lande akkurat riktig i tillegg til at du får en riktig flyt over ørreten. Står ørreten for eksempel i en strømkant i en elv og du havner 10 centimeter ut til siden, så får du trolig ikke ørreten til å gå ut og ta. Da kan du stå og denge der gang på gang. Men treffer du rett over så tar den kanskje på det første flytet. Det er om å gjøre å fiske deg innpå ørreten og treffe akkurat der hvor du får den til å ta.

Man kan gjerne hevde at dette ikke er et spesielt sosialt fiske ettersom det handler om å observere og deretter prøve å fange bare én fisk. Da blir det jo litt begrensninger på hvor mange personer som kan fiske på akkurat den ørreten. Likevel, her går det an å bytte på det, lage en konkurranse ut av det og se hvem som får ørreten til å ta ved å legge ett kast hver etter tur.

Ofte sitter kompisgjengen da sammen i starten når man kommer til et vann og diskuterer og ser litt på insekter og slikt, hva som klekker, hva som er i lufta og hva som ligger på vannflaten. Så observerer man gjerne første fisk sammen og diskuterer hva fisken tar av insekter, og deretter avgjør man hvem som skal fiske først og i hvilken rekkefølge. Deretter deler man seg gjerne litt rundt og fisker flere steder lenger bort fra leiren.

Når ørreten endelig har tatt flua di, så er det viktig å huske at timingen av tilslaget er viktig. De fleste er dessverre for raske i tilslaget. Før du gjør tilslaget ditt vil du at ørreten skal gå opp og ta, gå ned igjen og helst snu først før du løfter stanga. De sier faktisk at når du ser at ørreten tar flua, så skal du gi deg tid til å si høyt «takk skal du ha» i en rolig tone før du setter tilslaget. Da har du gitt ørreten den tiden den trenger.

Det er selvsagt lett å være for rask på tilslaget når man er ny innen ørretfiske, og da setter du gjerne tilslaget akkurat når du ser ringen i vannet. Men da napper du som regel dessverre bare flua rett ut av kjeften på ørreten. Dersom du heller lar ørreten få tid til å snu setter kroken seg bedre i munnviken eller opp i kjeften. Du har gjerne sittet en hel kveld og observert en flott fisk, og har gjerne kastet og kastet uten å finne ut av hva som trigger ørreten. Når den da til slutt endelig tar flua di er du selvsagt rimelig gira og det er forståelig at man nykker til av ren refleks, men det er ofte da det går galt. Heldigvis kan du oppleve at fisken ikke blir nevneverdig skvetten av dette, og spesielt hvis fisken ikke har blitt stukket av kroken. Da kan den lett ta på nytt igjen etter kort tid, men dette varierer noe.

Men det er uansett alltid viktig å holde litt avstand fra fisken, for ørreten er var for bevegelser og lyder. Noen ganger står man gjerne langt opp på land og fisker hvis ørreten går tett på land, noe den ofte gjør. Så kasteteknikk og presisjon er viktig og et kastekurs kan helt klart være fornuftig å vurdere.

Hva trenger man så av utstyr til tørrfluefiske etter ørret?

Mange liker gjerne lette små stenger til dette fisket, og gjerne fluestenger helt ned i klasse tre. Og så må du ha en helline i flyt. Det er ikke om å gjøre å ha den lina som du kaster lengst med, men det er viktig å ha en line som du klarer å kaste presist med slik at du kan legge flua akkurat der du vil ha den. Fluestenger i klasse tre til fem er nok det beste valget til slikt fiske, kanskje opp til klasse seks om du liker det litt stort.

Et godt utvalg i flueboksen er et must for tørrfluefiskerne. Man trenger i grunnen alt fra de minste små knottene som gjerne er i størrelse 24 eller mindre, og helt opp til store libeller. Du bør ha et godt utvalg av fluer – det nytter ikke å komme med bare én flue.

Hver flue koster ikke så all verden å kjøpe, men legg gjerne i en del hundrelapper slik at du får et skikkelig godt utvalg. Det er ikke her du skal spare penger, for hvis ørreten ikke beiter på akkurat det ene insektet hvor du har fluene dine, så får du ikke fisk – så enkelt er det. Da er det verdt å legge litt ekstra kroner i utvalget ditt.

Fortom kan gjerne være en ni-fots tapert fortom med 0,18 i spissen, men ta gjerne med tippet-bokser med forskjellige tykkelser, gjerne ned til 0,10, og så kan man bare skjøte på en halvmeter foran på fortommen om nødvendig. Hvis du for eksempel har 0,18 fortom og plutselig finner ut at det er knott det går på i dag og at du må ned i størrelse 24 på kroken, så er fortommen din for tykk til at du får den gjennom krokøyet. Da er det greit å ha med fortommer ned til 0,10-0,12 på turen selv om dette kan være litt mer risikabelt om storørreten skulle bestemme seg for å bite på.

Et godt eksempel på en bra tørrfluestang er Guideline Fario Classic. Den er kjekk og hendig, og er myk og god. Når du får på fisk så vil du kjenne det godt. Guideline har mye bra når det kommer til tørrfluefiske, og det er det ikke alle leverandørene som har. Dette er stenger som i hovedsak er ment for lett ørretfiske.

Ellers av utstyr er det vel verdt å ha med seg et godt sett med polariserende solbriller, samt flytemiddel til fluene.

Det er helt klart et veldig spennende fiske og du får gjerne et helt annet syn på ørreten og hva den lever av. Og det er ofte et svært annerledes fiske enn hva man er vant med. Her tar man gjerne bare et par kast i løpet av fisketuren, mens det hele handler mer om kompetansen rundt selve bittet til ørreten. Det er jo ikke alle som vil forstå hvordan man blir strålende fornøyd når man fanger en 500-grams ørret som man setter uti igjen etterpå, men sporten handler om så mye mer enn bare selve fangsten. Og når noe klekker så går gjerne alarmen og de første insektbildene med tilhørende latinske navn kommer raskt på Facebook. Likevel, det er jo i grunnen et svært avslappende fiske der du slapper av mye, gjerne med en god kaffekopp i hånda. Og på en lang fisketur har du kanskje bare tre kast med fiskestanga. Til gjengjeld kan man jo oppleve at man har tre fisk på de tre kastene.

Men for all del – ikke glem å ta med insektmiddel på fisketuren din! Og skitt fiske!